Tre måneder på vei, arr og cellulitter

De siste årene har jeg kjent på at jeg har så lyst til å bidra med noe i kampen mot kroppspress. Én ting er å skrive at man skal være fornøyd med seg selv – noe annet er å praktisere det man preker. I mars reiste jeg til Oslo for å prate med Jonas Gahr Støre om press blant unge. I april var jeg med på å utforme Sunn Fornuft-plakaten sammen med United Influencers og Susanne Kaluza. For noen uker siden stilte jeg opp i BH for Change sin kampanje mot kroppspress. Det føles så godt å gjøre noe som kanskje kan hjelpe litt.

I dag fikk jeg meg en liten tankevekker da jeg bladde gjennom bildene på kameraet. Jeg kritiserte meg selv på hvert et bilde. Jeg kunne sikkert lært meg hvordan man retusjerer ordentlig, og fjernet det jeg ikke likte, men jeg føler det blir så dårlig gjort ovenfor dere. Jeg vil ikke at unge jenter skal gå inn på bloggen min og føle seg dårlig fordi jeg gir en falsk framstilling av meg selv. Det er viktigere enn noen gang å ha litt høyere terskel for å bevege seg mot retusjeringsknappen.

IMG_1539 copy

Da jeg så dette bildet sa jeg til meg selv “HAHA, jeg ser ut som jeg er tre måneder på vei!” Men nei, jeg gjør jo ikke det! Jeg ser ut som en helt alminnelig jente som står sidelengs og blir avbildet. Jeg la også merke til cellulittene som roper og skriker gjennom skjørtet. Men hvem faen bryr seg. Helt seriøst. Cellulittene er noe jeg har arvet (ikke for det altså, jeg kunne sikkert squatta av meg halvparten om jeg bare brydde meg nok), og de er en del av meg, de også.

IMG_1504 copy

Jeg orket heller ikke retusjere knærne mine. Det er jo sånn de ser ut! Flekken til venstre er rester fra da jeg gikk på trynet på 17. mai. Det til høyre er et arr fra mine glansdager som volleyballspiller. Alle slike ting forteller en historie. Det er bare sjarmerende!

333

Her tenkte jeg at håret mitt var pistrete, og at jeg så trett ut fordi jeg ikke hadde sminket øynene mine. Hva har det egentlig å si? Igjen – det er sånn jeg ser ut. Det er jo dette som er meg!

Jeg skal love dere at det er ting jeg irriterer meg over ved disse bildene, som dere ikke engang tenker over. Det samme gjelder for dere! Vi ser med snille øyne på alle andre, og slakter oss selv med blikket i speilet. Nå må vi slutte – én gang for alle!