Avstand betyr ingenting når noen betyr alt

Kan dere tro at Håkon straks er ferdig med fire år i Polen? På én måte har det gått veldig fort, men samtidig føles jo hver dag som en liten evighet uten han. De siste ukene har jeg savnet han skikkelig. Man skulle tro man ble vant til avstanden etter fire år, men jeg tar meg fortsatt i å felle en tåre på puta før jeg sovner innimellom.

Folk lurer fremdeles på hvordan i alle dager vi holder ut. Alternativet har aldri vært aktuelt for oss. Vi får begge fortsatt veldig mye ut av forholdet selv om vi bor flere landegrenser unna hverandre. Mange tror nok det vanskelige med avstandsforhold er at man får kalde føtter og begynner å tvile på forholdet. For oss er savnet i hverdagen det eneste problemet. Å få en nuss før han drar på jobb, å spise middag sammen, å le av interne ting, å se serier i senga sammen på kvelden… De små, hverdagslige tingene er gull verdt, og det er de jeg savner mest.

Nå har vi faktisk vært kjærester i åtte år. Det er nesten 1/3 av livet mitt. Jeg vil selvfølgelig tilbringe hver dag sammen med han, men det er så utrolig viktig å gi hverandre frie tøyler på dette stadiet i livet. Han kunne jo ikke la være å flytte til Polen bare fordi han kom til å savne meg! Vi kan jo være sammen hver dag resten av livet når han er ferdig, om vi vil. Innerst inne tror jeg vi begge er veldig glad for at vi har fått oppleve studietiden hver for oss. Man lærer seg å være både selvstendig og sosial – og det er viktige egenskaper man tar med seg videre! I tillegg får vi modne på hver vår kant, og det tror jeg kommer godt med når vi en dag skal flytte sammen.

Om én uke kommer han hjem på sommerferie, og det skal bli så godt! Gleder meg til å få en smilenuss på flyplassen. En smilenuss er når man vil nusse, men så er det umulig fordi man er så glad at man ikke slutter å smile. Jeg regner med at noen av dere skal inn i et avstandsforhold når høsten nærmer seg. Hver sommer får jeg haugevis av mail fra fortvilte lesere, og jeg svarer alltid det samme: er det meningen at det skal vare, så varer det. Man må ta hver dag som den kommer, og man kan ikke overtenke. Bare la det gå sin gang! Et avstandsforhold er ingenting sammenlignet med andre utfordringer livet har å by på. <3