Livet mitt for tiden

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering på hva livet mitt går ut på for tiden. Jeg har trukket meg litt unna sosiale medier de siste månedene, og det har vært flere grunner til det. I all hovedsak har jeg trengt en pause fra alt presset og stresset. Å få likes på Instagram og høye lesertall på bloggen er ikke like givende for meg som det en gang var. Jeg føler at blogging er i ferd med å dø ut litt. Men det er kanskje bare meg? Jeg leser ikke en eneste blogg lenger selv, men jeg liker å følge med på Instagram. Før pleide jeg alltid å bli så inspirert/motivert av å se de andre bloggerne være så flinke til å oppdatere, men nå gir det meg bare en vond følelse i magen. Dårlig samvittighet, heter det vel. En følelse av at jeg selv ikke lever opp til forventningene til dere som følger meg.

Jeg er ikke klar for å gi opp bloggen helt enda, men jeg vet ikke hvor aktiv jeg kommer til å være framover. Det tar jeg som det kommer! Jeg vil at de innleggene jeg legger ut skal være av kvalitet. Jeg har funnet en ny fotovenninne her i Kristiansund, så antrekksbildene blir det heller ikke slutt på med det første. Det blir nok mest på Instagram (@heddaingeborgvik), men også litt på bloggen – sammen med de lengre tekstene!

IMG_1699 copy1

I juni flyttet jeg inn på pikerommet hjemme hos pappa i Kristiansund, og her har vi et gedigent hus for oss selv. Jeg bestemte meg jo for å flytte hjem for å spare litt penger mens jeg tar opp noen fag fra BI. Så langt går det faktisk veldig greit! Tidligere føltes det litt som en nedtur å vende hjem hit med halen mellom beina, men nå føles det bare som et økonomisk smart valg. Jeg får en helt annen ro i sjela når jeg er hjemme her. Dessuten har jeg flere gode venninner som bor hjemme dette året!

Ellers har jeg fått meg jobb som lærervikar på barneskolen jeg selv gikk på da jeg var liten. Det er så koselig! Gleder meg skikkelig til hver vakt, for det er så givende. Skjønner godt hvorfor folk vil bli lærere! Jeg har også fått meg jobb som frilanser i lokalavisa. Trives veldig godt med det, også! Jeg vil ikke søke på en “skikkelig” jobb før jeg har hele bachelorgraden i boks. Neste år er jeg veldig gira på å finne en jobb som er relevant for utdanningen min – uansett hvor jeg må flytte. Det er så viktig å få prøvd seg i arbeidslivet så fort som mulig, så man får følt litt på om det er dette man vil jobbe med framover.

I går reiste forresten Håkon tilbake til Polen. Jeg kjørte han faktisk på flyplassen for første gang på fire år. Hater å gjøre det, for avskjeden blir så mye tyngre. Det var trist, som alltid, men jeg kan ikke legge meg i fosterstilling og grine til han kommer hjem til jul. Jeg prøver å holde meg så opptatt som mulig, og legger planer med venninner flere kvelder i uka! Jeg har det i hvert fall bra med meg selv nå, og til syvende og sist er dét det viktigste av alt.